Solur på vingård
De er målestokker for døgnets gang og er like gamle som menneskeheten: Frem til begynnelsen av 1800-tallet var solur synonymt med klokke - det fantes ikke noe annet.
Prinsippet er enkelt: En stang forankres parallelt med jordaksen, og skyggen som kastes på overflaten under viser solens posisjon og dermed timer eller minutter. De bratte skråningene i Mosel, som ofte vender mot sør, ga ideelle forhold for solur. I en tid før det fantes lommeur eller armbåndsur, ble de brukt av vinbøndene som et tidsur for arbeidsdagen.
Det finnes sannsynligvis fortsatt flere hundre av disse urene, som for det meste er laget av stein, på Mosel i dag. Mange av dem var så iøynefallende at de til og med ga navn til vingårdene. Sammenhengen er klar: Der det finnes et solur, trives også førsteklasses vin, fordi det er et solfylt sted. De mest kjente er Wehlen-soluret, Zeltinger-soluret bare noen hundre meter unna og Brauneberger Juffer-soluret. I Ürzig finnes det andre solur i tårnet på en tidligere borg som er bygget inn i klippene mellom vinrankene. Men du kan også se urene i Neumagen, Maring og Pommern, og de fleste av dem kan sees på lang avstand i de bratte vinmarkene.
I Wehlen har det berømte soluret i vingården blitt byens landemerke. Det ble reist i 1842 av vingårdseieren Jodocus Prüm. Som alle gamle solur viser det den sanne lokale tiden: Når solen står høyest over Wehlen, faller skyggen av viseren nøyaktig klokken tolv. Sammenlignet med sentraleuropeisk tid (CET), som ble innført i 1893, er det imidlertid en forskjell på 32 minutter - soluret er derfor omtrent en halv time forsinket. Rundt 1900 ble vingården oppkalt etter det berømte Wehlener Sonnenuhr“ soluret.
Wehlen har satt seg som mål å bli hjemsted for 100 solur. Det finnes allerede mer enn 50, og det eldste går tilbake til 1600-tallet. Men det skapes også nye klokker, i mange forskjellige former: Det finnes horisontale solur, for eksempel på gamle vintønner, vertikale klokker på husvegger, ekvatoriale solur, som ser ut som en jordklode, og digitale solur, der solen skinner gjennom et tallbånd i stedet for en bevegelig viser, og dermed projiserer tiden på bakgrunnen. En oversikt på Internett viser alle solurene i Wehlen. Og hvem vet, kanskje er det solurene i Mosel som har inspirert den gamle popsangen "Gjør det som soluret, tell bare de lyse timene".
