De fire store tønnene
De er legendariske og en publikumsmagnet, selv om bare det siste av dem fortsatt kan sees i dag: de fire store tønnene på Heidelberg slott.
Beundringen var stor allerede i 1595: "Mange kommer derfor langveisfra/ Til gode venner for å se denne tønnen/ Slik som jeg selv nylig har gjort/ Og sannelig er dette verket verdig ved Gud at man/ Besøker det når en passende anledning byr seg./ Et slikt kar med en så stor gave fra vintreet, tror jeg,/ finnes ikke så langt den vide jord når.
Slik skrev teologen og trolldomsbekjenneren Anton Praetorius etter et besøk i Heidelberg.
Praetorius hadde imidlertid bare forundret seg over den første av de fire fablene som ble skrevet mellom 1591 og 1751. Den eldste, som Praetorius forundret seg over, er den såkalte Johann Casimir-tønnen, bygget av kunstneren Michael Werner fra Landau og oppkalt etter pfalzgreven Johann Casimir. Det som forbløffet teologen så mye, var kapasiteten på 127 000 liter, en enorm størrelse selv i dag. Vi kan ikke lenger beundre det: Casimir-tønnen ble ødelagt under trettiårskrigen, og treverket ble brent.
En erstatning kom i 1664: Kurfyrst Karl Ludwig fikk bygget en enda større tønne under ledelse av kjellermesteren Johannes Meyer i Heidelberg: Trekonstruksjonen kunne romme 195 000 liter og hadde til og med et dansegulv på toppen. Karl Ludwig-tønnen overlevde ødeleggelsene av slottet under den pfalziske arvefølgekrigen i 1689 og 1693. I 1702 ble det utført en reparasjon - uten at tønnens tilstand ble vesentlig forbedret.
I 1728 ble tønne nummer tre bygget, og den var enda et nummer større: På oppdrag fra kurfyrst Karl Philipp hadde den en kapasitet på 202 000 liter, noe som gjorde den rundt 4700 liter større enn den gamle. Tønnen fortsatte imidlertid å lekke, så allerede i 1740 ble det planlagt å bygge en ny. Det sto ferdig i 1751 under kurfyrst Karl Theodor, og rommet hele 221 726 liter vin. I dag er det bare 219 000 liter igjen i fatet, og treverket har tørket ut. Det store fatet ble uansett bare fylt tre ganger, ettersom det stadig lekket. Det ble fylt gjennom et stort hull i taket ved hjelp av en slange. Det er denne Karl Theodor-tønnen som fortsatt kan beundres på Heidelberg slott i dag.
<p <p>Den voktes av tønnevakten Perkeo, statuen av Karl Philipps hoffnarr. Ifølge legenden hentet han dvergen fra Tyrol, som bare var rundt en meter høy, men veide 100 kilo, gjorde ham til hoffnarr og spurte ham en dag om han kunne drikke av den store tønnen på egen hånd. Hofnarren svarte - som han gjorde til alt annet - „Perché no? “, som betyr på italiensk: Hvorfor ikke? Det var slik tønnevakten fikk navnet sitt. Han skal ha vært en ideell vokter av vin, for ifølge legenden var vin Perkeos eneste drikke siden barndommen. Da han ble syk for første gang på sine gamle dager, frarådet legen ham på det sterkeste å drikke vin og anbefalte ham å drikke vann. Perkeo fulgte rådet - og døde dagen etter. <p <p>Åpningstider
Mandag - søndag: 08:00 - 18:00