Gutedel

Gutedel auch als Chasselas bekannt

Gutedel, også kjent som Chasselas, er en av de eldste dyrkede druene i verden.

  • 1 048 ha

    beplantet areal (2023)

  • 5000 år

    er druesortens antatte alder

Dyrking

Gutedel-vinstokker er fornøyd med gjennomsnittlige beliggenheter, men ønsker å være beskyttet mot for kald vind. Dyp, ikke for tørr jord er å foretrekke, men Gutedel modnes også på grunne steinete, forvitrede og kalkholdige jordarter. Sorten er relativt utsatt for peronospora, rødbrenner, druebærmøll og stengelborer. Ved middels modenhet og gjennomsnittlig mostvekt kan man oppnå 100 hektoliter per hektar på fruktbare steder. En høyere kvalitet gjør det mulig å vente og se om høsten, ettersom bærene ikke er særlig utsatt for råte.

Betydning

Den hvite (og røde) Gutedel dyrkes over hele verden som en velsmakende borddrue. Den spiller en dominerende rolle i vinproduksjonen i fransktalende Sveits, mens i Sør-Europa regnes Gutedel-druen som en Gutedel-drue, og det finnes også noen få vingårder i Alsace. I Tyskland dyrkes chasselas nesten utelukkende i Markgräflerland-regionen mellom Freiburg og den sveitsiske grensen. Der er 1084 hektar vinmarker (2023) beplantet med den første dyrkede vinstokken. Südbad-spesialiteten har beholdt sitt dyrkingsområde i flere tiår. I Saale-Unstrut finnes det også nesten 22 hektar vinmarker beplantet med Gutedel.

Modning og smak

De ferske vinene smaker best når de drikkes unge, mens viner av høyere kvalitet har mindre lagringspotensial på grunn av sitt ekstremt lave syreinnhold. Unge viner drikkes ofte til et glass vin eller til en matbit. Gode Gutedel-viner er et ideelt akkompagnement til lette retter som retter med sjøfisk eller delikate oster. Vinenes milde natur gjør også Gutedelene ideelle å nyte sammen med venner.

Den spesielle sjarmen ved Chasselas-vinene ligger i druesortens ganske nøytrale smak. Det betyr at terroiret, jordsmonnet, mikroklimaet og beliggenheten til vinmarken kommer tydelig til uttrykk i hver enkelt vin. De fleste Chasselas-vinene er laget til lette, smidige viner. Det finnes imidlertid et økende antall spesialiteter i premiumvinsegmentet; tørre viner som noen ganger får en spesielt mild karakter gjennom organisk syredegradering. Chasselas-viner kategoriseres som svært søte og milde.

Historie

I 2000 feiret Markgräflerland sør i Baden et helt spesielt jubileum: Druesorten Gutedel, som er hjemmehørende i regionen, var (omtrent) 5 000 år gammel. Den antas å ha sin opprinnelse i Palestina, og dyrkingen ved Midt-Nilen for 5000 år siden antas å ha en sammenheng med dette. Deretter skal den ha blitt videreført til romerne og grekerne av de sjøfarende fønikerne. På begynnelsen av 1500-tallet kom Gutedel til de franske vinområdene. Vinrankene skal ha blitt dyrket i nærheten av landsbyen Chasselas sørvest for Mâcon - en forklaring på Gutedel-synonymet som fortsatt brukes i dag i fransktalende vindyrkingsområder. Det er sikkert at Gutedel ble plantet på tysk jord på begynnelsen av 1600-tallet, først i Württemberg og Franken, et århundre senere i Sachsen og sør for Freiburg, dagens Markgräflerland. Gutedel ble først mer utbredt takket være markgreve Friedrich von Baden, som i 1780 importerte frøplanter fra Vevey, et kjent vindyrkingssamfunn ved Genfersjøen.

Oppsummert

    • Midtøsten antas å være druesortens opprinnelige hjemsted, med dyrking langs Nilen for 5000 år siden
    • På begynnelsen av 1500-tallet kom druesorten til franske dyrkingsområder i nærheten av Chasselas
    • Foretrekker ikke for tørre vinmarker
    • Middels moden med gjennomsnittlig mostvekt
    • Aroma: nøytral smakskarakter som uttrykker terroiret

Hvor er opprinnelsen til Gutedel antatt å være?

Gutedel antas å ha sin opprinnelse i Palestina.

med villandbryst, porcini sopp og glaserte kastanjer Urtesalat

med villandbryst, porcini sopp og glaserte kastanjer

  • 150 gram ville urter
  • 4 ss olivenolje
  • 2 ss balsamico
  • 8 stk villandbryst (a 100g)
  • 2 ss solsikkeolje
  • 4 ss honning
  • 1 ss timian
  • 200g steinsopp
  • 20 kokte kastanjer
  • 100 ml eplesaft
  • 2 ss sukker
  • etter smak salt og pepper

 

Rengjør, vask og tørk de ville urtene. Mariner med olivenolje og balsamicoeddik, og smak til med salt og pepper.

 

Forvarm ovnen til 220 °C over- og undervarme. Krydre villandbrystene med salt og pepper, stek på kjøttsiden i en panne med solsikkeolje og stek i forvarmet ovn i ca. 8 minutter på skinnsiden. Ta ut andebrystene, pensle skinnsiden med honning og timian og stek i ytterligere 2 minutter på høy varme til de er sprø.

 

Rengjør soppen og skjær den i skiver. Stek i en panne i olje på begge sider, ta av og hold varm. Karamelliser sukkeret i pannen, spe på med eplejuicen og la det småkoke til karamellen har løst seg opp. Tilsett kastanjene og tilsett litt mer eplejuice om nødvendig.

  • Weißburgunder (trocken)
  • Gutedel (trocken)

 

  • Druetype Acolon Fine fruktsmaker og subtile tanniner kjennetegner denne sorten.

  • Druetype Bacchus Sorten, som minner om Scheurebe med sin blomstrende muskatsmak, fikk en oppblomstring særlig på 1970- og 1980-tallet.

    Bacchus

  • Druetype Chardonnay Chardonnay har et dyrkingsareal på verdensbasis som er tre ganger så stort som for Riesling.

    Chardonnay