Regent
Den soppresistente sorten Regent er en ny sort som ble godkjent i 1996 og har opplevd en jevn oppgang siden den gang.
Fakta
-
1 565 hektar
beplantet areal (2023)
-
I 1996
ble druen godkjent for kvalitetsvinproduksjon
Dyrking og betydning
Tidlig modning, mostvekt over gjennomsnittet og høy motstandskraft mot vinterfrost gjør at Regent også kan dyrkes i marginale rødvinsområder. Den soppresistente sorten liker imidlertid ikke kalde, vindfulle steder. Motstandsdyktigheten mot mugg, oidium og botrytis er god, og mange kjemiske planteverntiltak kan derfor utelates. Bladene er like motstandsdyktige mot vinlusangrep som tradisjonelle druesorter, men røttene er mottakelige, så sorten må podes.
Mens de første Regent-vinstokkene ble plantet i en rekke forsøksvinmarker, finnes den nye sorten nå i nesten alle dyrkingsregioner. Sortens statistikk viser at det er stor interesse for å plante blant vinbøndene. Bare fra 1997 til 1998 økte arealet beplantet med Regent-vinstokker fra 70 til 178 hektar. I 2002 var det dyrkede arealet allerede 950 hektar, og i 2006 ble det største dyrkede arealet nådd med i underkant av 2200 hektar. I dag (2022) utgjør det fortsatt 1618 hektar. Det betyr at rundt 1,6 prosent av de tyske vinmarkene er beplantet med Regent. De viktigste dyrkingsområdene ligger i Rheinhessen, Pfalz, Baden og Franken.
Stiler og smaker
Viner laget av druesorten Regent har bare vært på markedet i noen få år, men man kan allerede kjenne igjen en vinstil. De er for det meste fullgjærede, fyldige, nesten søte viner med tanninsmak. Aromaene av kirsebær eller rips minner om andre kjente rødvinssorter. Druer av høy kvalitet lagres også på barriques. Vinene er relativt tidlige å drikke, og avhengig av kvaliteten passer de like godt til et salt koldtbord, for eksempel med salamipølser og vellagret fjellost, som til smaksintensive kjøttretter med konsentrerte sauser, lammelår, oksehaleragout eller en viltrett.
Historie
Noen ganger lykkes forskere med å foredle frem en lovende druesort. Sorten Regent er en av de få vellykkede sortene som er spådd en rosenrød fremtid. I 1967 lyktes instituttet for vinforedling ved Geilweilerhof nær Siebeldingen i Südpfalz med å krysse (Silvaner x Müller-Thurgau) x Chambourcin. Den franske sorten, som er rundt 100 år gammel, bidrar med resistenskomponenten. De første krysningene måtte velges ut over flere år, og de beste sortene ble oppformert. De første utplantingene i vinmarksforsøkene begynte i 1985. I 1993 ble sorten innvilget sortsbeskyttelse, to år senere ble den ført opp på sortslisten, og året etter ble den godkjent for produksjon av kvalitetsvin.
Oppsummert
-
- Krysning av (Silvaner x Müller-Thurgau) x Chambourcin fra 1967
- Frisk modenhet, mostvekt over gjennomsnittet
- Høy motstandskraft mot vinterfrost
- Soppresistent sort
Hvilke soppsykdommer er Regent resistent mot?
De viktigste soppsykdommene som Regent er resistent mot, er de to typene mugg, Peronospora (dunmugg) og Oidium (meldugg).