Grauburgunder

Grauburgunder

Druesorten, som tilhører Burgund-familien, kom fra Burgund til Sveits, Ungarn og antakelig derfra til våre trakter på 1300-tallet.

  • 8 372 ha

    beplantet areal (2023)

  • 2 424 hektar

    beplantet areal i Rheinhessen

Dyrking

Grauburgunder gir ganske god avkastning og, om ønskelig, høye mostvekter. De tette bærene gjør det lettere å forhindre botrytisangrep for produksjon av edle viner. Sorten er mindre utsatt for sykdom og knapt følsom for frost. Den trives spesielt godt på terrasser, men også på kalkstein og steinete jordsmonn. Leirjord er mindre egnet. Avlingsreduksjoner og effektiv tynning av baldakinen er lett mulig og praktiseres mye.

Betydning

Grå Burgund finnes i dag ikke bare i Sentral-Europa, men fremfor alt i Australia og New Zealand. I Tyskland har Grauburgunder blitt stadig viktigere igjen. I 2023 var 8 372 hektar - eller 8,1 % av de tyske vinmarkene - beplantet med denne sorten. Tidligere ble Grauburgunder ofte omtalt med synonymet "Rulers". Dette var for det meste søte og fyldige viner, mens Grauburgunder hovedsakelig ble vinifisert tørr. Det er særlig vinbøndene i Baden som vier rundt 2398 hektar til Grauburgunder, eller 15,3 % av vinmarkene sine. Pfälzer bidrar med ca. 2235 hektar, Rheinhessen med ca. 2424 hektar og Nahe med ca. 396 hektar.

Modning og smak

En ung, lett, tørr til halvtørr Grauburgunder egner seg godt som sommervin. Tørre kabinettviner og Spätlesen harmonerer godt med sjømat, sterk sjøfisk, pasta, lam, vilt og ungvilt samt modne myke oster. Barriqueviner til smaksintensive lammeretter og lette viltretter, som hjort eller rådyr. Fruktige, søte Spätlesen- eller edle Auslese-viner passer spesielt godt til fete sopposter og desserter med honning, mandler eller marsipan.

Grauburgunder lagres ofte på ståltanker, på store trefat, men også på barriques med organisk syremodning. De er vanligvis tørre, mellomfyldige og noe syrlige, men tilbys også ofte som fyldige viner med fremtredende syre. Avhengig av vinifikasjonsmetode og kvalitetsnivå er fargen blekgul, gyllengul eller til og med ravfarget. Grauburgunder forbindes særlig med aromaer av grønne nøtter, mandler, ferskt smør og fruktige smaker som minner om pærer, tørket frukt og sultanas, ananas og sitrusfrukter. Det finnes også vegetabilske toner av grønne bønner eller paprika.

Historie

Graburgunder reiste fra Burgund til Sveits og Ungarn og antakelig derfra til tyske trakter på 1300-tallet. Det franske navnet Pinot stammer fra det franske „pin“ (furu) og beskriver druens form, som minner om kongler. Det synonymt brukte navnet Ruländer går tilbake til kjøpmannen Johann Ruland, som i 1711 fant (for ham ukjente) vinranker fra Burgund i en hage i den lille pfalziske byen Speyer og oppformerte dem. Den høye kvaliteten på vinene overbeviste vinbøndene allerede på 1800-tallet: De ga stolt sorten ulike regionale navn, som siden har forsvunnet.

Oppsummert

    • Mindre mottakelig for sykdommer, lite følsom for frost
    • Rødt til rødt og grått bærskall
    • Aroma: minner om grønne nøtter, mandler, grønne bønner, paprika eller fruktige smaker som minner om pære, tørket frukt, sultanas, ananas og sitrusfrukter

Hvor kommer begrepet Pinot fra?

Det franske navnet Pinot går tilbake til det franske "pin" (furu) og beskriver druens form som minner om kongler.

Vinanbefaling: En hvitvin med en myk smak, for eksempel Grauburgunder eller Chardonnay. Aspargesrisotto al scampi

Risotto med grønne asparges, scampi og parmesan.

  • 400g grønn asparges
  • 200g kjøkkenferdige scampi
  • 200g risottoris
  • 250ml tørr hvitvin
  • 500ml grønnsakskraft
  • 50g Parmesan
  • 1 løk
  • 4 ss olivenolje
  • 1 dose safrantråder
  • etter smak salt og pepper

 

Skrell den nederste tredjedelen av aspargesen og skjær av endene. Skjær i 2 cm lange biter, kok i kokende saltet vann i ca. 5 minutter og la dem renne av. Skjær løken i tynne skiver og finhakk hvitløken.

 

Varm opp 2 ss olje, tilsett løkskiver, hvitløk og ris. Sautér til det er gjennomsiktig. Deglasser med hvitvinen. Smak til med salt, pepper

og safran. og safran for å gi smak. Tilsett litt buljong, kok opp og la det småkoke under konstant omrøring. Tilsett gradvis resten av buljongen og la det småkoke til risen har absorbert all væsken. Risen skal fortsatt ha bitt på innsiden.

 

Vask scampien og riv parmesanen. Varm opp 2 ss olje i en panne og stek scampien i ca. 4 minutter. Krydre med salt og pepper. Rør asparges, scampi og parmesan inn i risottoen og server.

 

Vinanbefaling: En hvitvin med en myk smak, for eksempel Grauburgunder eller Chardonnay. Alternativt en godt avkjølt, lett Trollinger eller Blanc de Noir fra Pinot Noir.

  • Grauburgunder (extra brut)
  • Chardonnay (extra brut)
  • Trollinger (brut)
  • Spätburgunder (brut)

 

  • Druetype Domina Vinene laget av Domina-druen brukes ofte som dekkvin til andre rødviner på grunn av sin intense farge.

    Domina

  • Druetype Gewürztraminer En forfører med duft av roser og en fanskare av elskere av aromatiske viner.

    Gewürztraminer

  • Druetype Cabernet Sauvignon Cabernet Sauvignon er ikke bare en svært populær druesort, men også en svært gammel druesort: Druesorten er nevnt i dokumenter så tidlig som i 1635.

    Cabernet Sauvignon