Riesling

Riesling er en av de druesortene av høyeste kvalitet som har fått sitt verdensomspennende rykte takket være sin livlige syre og sine mangfoldige aromaer som er preget av terroiret.

  • 40%

    Tysklands andel av global produksjon

  • 24 233 ha

    beplantet areal (2024)

  • 13. mars

    Rieslings bursdag

Dyrking

Riesling er en langsomt modnende druesort som kjennetegnes av sin fruktige syrlighet. Den er derfor som skapt for de nordlige vekstområdene, der den fullfører modningen i senhøstsolen. Den stiller de høyeste kravene til voksestedet (energi), men lave krav til jordsmonnet. Avhengig av beliggenheten (jordsmonn og mikroklima) gir den viner med svært ulike nyanser. De steinete, bratte skråningene langs elvene gir optimale forhold for lagring av varme.

Viktighet

Druen regnes som flaggskipet i tysk vindyrking. Som ingen annen druesort definerer Riesling det globale bildet av de 13 tyske vinregionene. Tyskland regnes som Rieslings hjemland - med 24 233 hektar (2024) dyrkes tross alt rundt 45 % av all Riesling i verden på tyske vingårder.

I Rheingau utgjør Riesling rundt 2 412 hektar (2024), nesten 78 % av de tilgjengelige vinmarkene der. Den største tyske Riesling-regionen er Pfalz (ca. 5 926 ha), etterfulgt av Rheinhessen (ca. 5 438 ha) og Mosel (ca. 5 266 ha). Større Riesling-vinmarker finnes også i Württemberg, på Nahe og i Baden.

Stil og smak

Rieslingviner finnes i alle kvalitetsnivåer og smaksvarianter. Noen er modnet på tradisjonelle trefat. I tillegg til ukompliserte hverdagsviner finnes det et rikt utvalg av premiumviner. I de høyere kvalitetsnivåene er det vanligst med residualviner eller edle viner, men mange kvalitetsviner eller kabinettviner (særlig i de nordlige dyrkingsområdene) er også balansert med en subtil sødme for å kompensere for det høye syreinnholdet.

Den „typiske“ Riesling har en blekgul farge som tenderer mot grønngul, med fersken eller eple som dominerer aromaen og en hissig syre i munnen. Riesling fra skifervinmarker kjennetegnes av en mineralsk tone, noen viner har en flintaktig aroma, og viner som har blitt eldre har ofte en interessant bensintone.

Naturlig syre gir et godt potensial for musserende viner. Mange vingårder produserer musserende viner på Riesling. Edelsüße Beerenauslese eller Eisweine er blant de mest omsatte tyske vinene, også internasjonalt. Riesling bør tidligst drikkes ett år etter innhøstingen; mange når sin optimale drikkemodenhet først etter noen år. Holdbarheten til toppviner er nesten ubegrenset.

Historie

Den tidlige spredningen av Riesling med de første bevisene tilbake til 1400-tallet, veksten, størrelsen på druebærene, den lange modningsperioden og frostbestandigheten viser slektskapet med ville vinstokker. Den lengste Riesling-tradisjonen er sannsynligvis hos vinbøndene i Rheingau og Mosel, der det finnes historiske dokumenter helt tilbake til henholdsvis 1435 og 1465. Den 13. mars 1435 ble ordet Riesling nevnt for aller første gang i et dokument. Referanser til utbredelsen av Riesling i det som i dag er Rheinhessen og Pfalz går tilbake til slutten av 1400-tallet og første halvdel av 1500-tallet.

Riesling var ikke bare en av de druesortene som anbefales av staten i dag, men også på 1600- og 1700-tallet. Navnets opprinnelse er fortsatt omdiskutert: Assosieres ordet Riesling med sildring, med moden syre, med "edelt ris" eller med "Rusling" (mørkt tre)? Internasjonalt er den kjent som „Rheinriesling“ og synonymet „Klingelberger“ kan brukes for rieslingviner fra Baden. Vår „White Riesling; har ingenting til felles med Welschriesling, som blant annet dyrkes i Østerrike, Italia og Slovenia.

Navnforskeren Prof Dr Jürgen Udolph har publisert en vitenskapelig artikkel om opprinnelsen til navnet "Riesling" under tittelen "Where did Riesling get its name".

Er Welschriesling og Schwarzriesling i slekt med den klassiske Riesling?

Welschriesling er en hvit druesort hvis røtter fremdeles er uklare. I Frankrike er den røde druesorten Schwarzriesling en del av Champagne-cuvéen.

Perfekt til grillfesten Havbrasme "de Luxe"

Perfekt til grillfesten

  • 1 stor dorade
  • 1 hel sitron
  • 3 fedd hvitløk
  • etter smak havsalt, pepper, olivenolje
  • 4 friske timiankvister
  • 1 frisk rosmarinkvist
  • etter behov ruladenåler

 

Vask havbrasmen grundig innvendig og utvendig. Du kan enten skrape den (hvis du vil spise skinnet) eller la skjellene være på for steking og så fjerne dem (da tåler fisken mer varme på grillen). Krydre med salt og pepper innvendig og utvendig, og gni inn med olivenolje.

 

Prell hvitløken og knus den litt med baksiden av en kniv. Halver sitronen, skjær den i skiver og legg den i bukhulen sammen med timian, rosmarin og de knuste hvitløksfeddene. Lukk buken med en rouladestift.

 

Stek i ca. 15 minutter på hver side, og snu forsiktig.

 

Sprøyt 1 ss olivenolje over fisken etter grilling.

 

Drypp resten av sitronen over fisken rett før servering.

 

Grillede grønnsaker eller rett og slett fersk baguette passer godt til denne retten.

 

 

  • Grauburgunder (trocken)
  • Riesling (trocken)

 

  • Druetype Huxelrebe Huxelrebe-vinene er lysegule i fargen og har en typisk krydret aroma av eksotiske frukter som pasjonsfrukt og mango.

    Huxelrebe

  • Druetype Portugieser Portugieser regnes for å være en ukomplisert og frisk vin i glasset.

    Portugieser

  • Druetype Trollinger I Württemberg er Trollinger den mest dyrkede rødvinssorten, foran Lemberger og Schwarzriesling.

    Trollinger