Chardonnay

Chardonnay

Chardonnay er en av de mest populære druesortene i verden.

  • 2 912 ha

    beplantet areal (2023)

Mening

Chardonnay finnes i praktisk talt alle vindyrkende land og har et dyrkingsareal på verdensbasis som er tre ganger så stort som for Riesling. Også i Tyskland øker dyrkingen sakte, men sikkert. Opptil 100 hektar kommer til hvert år. Med rundt 2912 hektar under dyrking i 2023 har den en andel på rundt 2,8 prosent av det totale tyske vinmarksarealet. Chardonnay dyrkes hovedsakelig i Rheinhessen med 1087 hektar (2023) og i Pfalz med 969 hektar. Den plantes også med gode og beste resultater i områder med en tradisjonelt høy andel burgunder, som Kaiserstuhl i Baden med 344 hektar.

Dyrking

 

Chardonnay stiller like høye krav til beliggenheten som en Pinot Blanc eller en Riesling. Marginale steder er derfor uegnet. Den trives best på dyp, kalkrik og varm jord. Chardonnay har god vinterherdighet, den er ikke spesielt utsatt for sykdommer, men de tynne drueskallene favoriserer dannelsen av botrytis. Den er plantet mye. Høyere stengler forbedrer bladets fasthet. I likhet med Pinot Blanc modner den ganske sent på høsten og kan høstes kort tid før Riesling. Oechsle-nivåene er sammenlignbare med Pinot Blanc, og enda høyere hvis avlingene er lave. På egnede steder når surhetsverdiene et tiltalende nivå.

Foredling og smak

Ettersom Chardonnay finnes i ulike kvalitetsnivåer, fra friske kvalitetsviner til fyldige, tørre Auslese-viner, kan den brukes til en lang rekke anledninger. Lette, unge viner passer godt til fisk og sjømat, mens fyldige eller trebetonte viner passer like godt til stekt kjøtt som til smaksrik ost

De fleste vinene vinifiseres tørre. I tillegg til lagring på rustfrie ståltanker er barriquelagring svært vanlig for denne sorten. Det er imidlertid bare basisviner av høy kvalitet som egner seg til dette. Friske, fruktige viner lages også i glasset. Aromaen av meloner, eksotiske frukter, overmodne stikkelsbær eller ikke helt modne epler er typisk for Chardonnay. Overlegne kvaliteter har vanligvis rikelig med alkohol og ekstrakt, de er fyldige og vedvarende. Hvis de er modnet på barriques, utfyller trearomaene de primære fruktsmakene.

Historie

I likhet med mange andre gamle druesorter har også Chardonnay sin opprinnelse i Midtøsten. Med utbredelsen av vinkulturen kom sorten til Frankrike og fant et nytt hjem, særlig i Burgund. En bosetning i nærheten av Tournus kalt „Chardonnay; kan ha gitt sorten sitt navn. I Burgund tok munkene seg av spredningen og dyrkingen av sorten. I århundrer har Chardonnay vært synonymt med store hvitviner fra Burgund, og den spiller også en viktig rolle i Champagne. Den ble godkjent i Tyskland i 1991, men ettersom ulike selskaper allerede hadde hentet plantemateriale fra Frankrike i tidligere år, er noen tyske Chardonnay-lagre betydelig eldre.

Rosa Chardonnay

I februar 2020 ble druesorten Rosa Chardonnay godkjent av den føderale plantesortsmyndigheten og dermed autorisert for produksjon av kvalitetsviner. Ifølge informasjon fra Hochschule Geisenheim University (foredler av druesorten) kjennetegnes Rosa Chardonnay av en høyere motstandskraft mot råte sammenlignet med klassisk Chardonnay. Når det gjelder smak og farge, er Rosa Chardonnay-viner sammenlignbare med Chardonnay, men kan beskrives som mer fyldige og komplekse. I Pfalz dyrkes sorten i dag på rundt 6 hektar. (per mars 2020)

Oppsummert

    • Naturlig krysning mellom en burgundersort x Weisser Heunisch
    • godkjent i Tyskland siden 1991
    • høye krav til beliggenhet og sted, elsker dyp, kalkholdig jord
    • Hardfør om vinteren, spirer
    • Aroma: minner om eksotiske frukter, meloner, stikkelsbær, grapefrukt

Hvor har Chardonnay fått navnet sitt fra?

Det antas at en bosetning i nærheten av Tournus i Burgund var inspirasjonen til navnet "Chardonnay".

Vinanbefaling: En hvitvin med en myk smak, for eksempel Grauburgunder eller Chardonnay. Aspargesrisotto al scampi

Risotto med grønne asparges, scampi og parmesan.

  • 400g grønn asparges
  • 200g kjøkkenferdige scampi
  • 200g risottoris
  • 250ml tørr hvitvin
  • 500ml grønnsakskraft
  • 50g Parmesan
  • 1 løk
  • 4 ss olivenolje
  • 1 dose safrantråder
  • etter smak salt og pepper

 

Skrell den nederste tredjedelen av aspargesen og skjær av endene. Skjær i 2 cm lange biter, kok i kokende saltet vann i ca. 5 minutter og la dem renne av. Skjær løken i tynne skiver og finhakk hvitløken.

 

Varm opp 2 ss olje, tilsett løkskiver, hvitløk og ris. Sautér til det er gjennomsiktig. Deglasser med hvitvinen. Smak til med salt, pepper

og safran. og safran for å gi smak. Tilsett litt buljong, kok opp og la det småkoke under konstant omrøring. Tilsett gradvis resten av buljongen og la det småkoke til risen har absorbert all væsken. Risen skal fortsatt ha bitt på innsiden.

 

Vask scampien og riv parmesanen. Varm opp 2 ss olje i en panne og stek scampien i ca. 4 minutter. Krydre med salt og pepper. Rør asparges, scampi og parmesan inn i risottoen og server.

 

Vinanbefaling: En hvitvin med en myk smak, for eksempel Grauburgunder eller Chardonnay. Alternativt en godt avkjølt, lett Trollinger eller Blanc de Noir fra Pinot Noir.

  • Grauburgunder (extra brut)
  • Chardonnay (extra brut)
  • Trollinger (brut)
  • Spätburgunder (brut)

 

  • Druetype Spätburgunder Pinot Noir-druen er rød druesort nummer én i Tyskland.

    Spätburgunder

  • Druetype Cabernet Sauvignon Cabernet Sauvignon er ikke bare en svært populær druesort, men også en svært gammel druesort: Druesorten er nevnt i dokumenter så tidlig som i 1635.

    Cabernet Sauvignon

  • Druetype Acolon Fine fruktsmaker og subtile tanniner kjennetegner denne sorten.