Historie

Vindruen er en av de eldste plantene i verden. Romerne brakte den til Rhinen og Mosel for mer enn 2000 år siden.

  • 2.000

    års tradisjon for vinmaking

  • 66

    høydepunkt i vinmakingshistorien

  • 100 millioner

    år siden den første ville vinplanten

Dagens druesorter har utviklet seg gjennom århundrelange prosesser med utvalg. De ville vinrankene som smakte best og var best egnet til vinproduksjon, ble kultivert og etter hvert utviklet til arten vi i dag kjenner som vitis vinifera. Det finnes bevis for at vindyrking eksisterte flere tusen år før Kristus, særlig i de høyt utviklede sivilisasjonene i Midtøsten, som tilsvarer dagens Egypt, Iran eller Israel. Vindruer ble også dyrket i Hellas og Italia i førkristen tid. I Lilleasia ble Dionysos tilbedt som vinens gud; hans romerske motstykke var Bacchus.

Under sine erobringer nord for Alpene for rundt 2 000 år siden, introduserte romerne – som selv hadde lært vindyrking av grekerne og etruskerne – vin til de germanske områdene. Det ville vært tungvint å transportere vin over Alpene i tunge amforaer, så de tok med seg vinstokkene og plantet dem i egnede områder. Allerede da var disse «nordiske» vinene tilsynelatende friskere og mer varierte i smak enn de sørlige forgjengerne.

På 700-tallet regulerte Karl den store vindyrking, vinproduksjon og handel med vin. Fremfor alt var klostrene sentre for vinkultur, og vin ble den dominerende drikken, ettersom den erstattet det ofte forurensede drikkevannet. Dokumenter viser at det fantes vinmarker i nesten hele Tyskland i middelalderen. På grunn av klimatiske endringer, forbedrede metoder for ølbrygging og økte vinimporter, minsket likevel vinmarksarealet jevnlig etter 1500.

Kirkens dominans over vindyrkingen ble opphevet av Napoleons erobringer i områdene vest for Rhinen. Heldigvis la de nye vinmarks­eierne også stor vekt på kvalitet, og viner fra Rhinen og Mosel oppnådde internasjonal suksess i England, Böhmen og Russland.

Så sent som på 1800-tallet ble mange vinmarker fortsatt beplantet med flere druesorter side om side. Dette fikk imidlertid en brå slutt da vinlusen phylloxera på slutten av 1800-tallet herjet Europas vinmarker. Som følge av dette forsvant mange lokale druesorter. Vindyrkingen tok seg opp igjen ved forrige århundreskifte, da man begynte å pode vinstokker på phylloxera-resistente amerikanske røtter – en praksis som senere ble påbudt. Vinforedling og utvalg førte til de standard druesortene som dominerer i moderne tysk vindyrking.

Takket være tett samarbeid mellom forskning, vitenskap og vinprodusenter har en rekke nyvinninger innen vinmarks- og kjellerteknologi blitt tatt i bruk. Denne kunnskapen har blitt like mye en eksportartikkel som vinene selv, og har påvirket vinland så langt unna som Sør-Afrika, Australia, California og Chile. Nyskaping er noe tysk vin virkelig har særpreg på. Det kan kanskje høres litt teoretisk eller teknisk ut, men uten denne evnen, ville det ikke eksistert herlige nyvinninger som Dornfelder eller Kerner. Begge disse sortene ble først dyrket henholdsvis i 1955 og 1929, og har for lengst kjempet seg til hedersplass ved siden av velkjente druesorter som Riesling og Pinot Noir.

For den som ønsker å utforske Tysklands vinhistorie videre, finnes det flere vinmuseer i ulike vinregioner, blant annet i Speyer, Bernkastel-Kues ved Mosel og Oppenheim.

Ampelografi betyr druesortlære. Hvilke greske ord består dette av?

Den første delen av ordet - ampelos - beskriver vintreet, mens den andre delen - gráphein - er avledet av det greske verbet for "å skrive".